(Montel) Norge blir fortsatt sett på som et av landene med lavest politisk risiko for å investere i fornybar energi, til tross for regjeringens omstridte skattepakke til kraftbransjen, mener daglig leder Yngve Slyngstad i Aker Asset Management.
– Det er politisk risiko for dette i absolutt alle land, uansett hvor man investerer. Det er jo 30-års prosjekter stort sett. Man har tilknytningsrisiko og man har prisrisiko når myndigheter endrer regler underveis og det skjer i alle land, sa Slyngstad på Zero-konferansen torsdag.
– Jeg tror nok Norge er ett av de landene som driver med minst endringer, som man fremdeles vurderer som et av de minst risikable landene å gå inn i, la han til.
Han er tidligere leder for Statens pensjonsfond utland, også kjent som Oljefondet.
Flere vindparker har varslet at de risikerer å gå konkurs med regjeringens foreslått grunnrenteskatt for vindkraft, som etter planen skal innføres med tilbakevirkende kraft og beslaglegge 40 prosent av den frie kontantstrømmen.
Prime Capital er sterkt kritisk til skatteforslaget og har sagt at de heller vil flytte investeringer til andre land, mens den finske vindkraftutvikleren Taaleri Energia, som eier Haram vindkraftverk, har truet med søksmål mot norske myndigheter.
Må få ned risikoen
Slyngstad mener det globalt må investeres nær 4 billioner dollar årlig i det grønne skiftet for å nå klimamålene, noe som er en dobling fra dagens nivå og tilsvarer rundt 4 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt (BNP).
Han pekte på at det åpenbart finnes nok penger i finansielle markeder, men at de går feil sted. Han tror de store institusjonelle investorene må på banen for å flytte nok penger til grønne investeringer.
– Da er det de prosjektene som gir best avkastning som får pengene til å bli flyttet. I dette området er det et spørsmål om hvordan man greier å få risikoen ned og lage løsninger som gir mindre risiko for investorer, sa han.
Han mener en utfordring for investering i vind og sol er at teknologien blir bedre dersom man venter et år, noe som gjør at det ikke lønner seg å være tidlig ute.
– Det andre er at det finnes rett og slett ikke nok langsiktige strømpriskontakter til at du greier å få fylt opp dette og få det på plass. Det gjør at tanken om at markedet skal løse det veldig usannsynlig, med mindre man får en helt annen struktur på selve energimarkedet, sa Slyngstad.
I Norge trakk han frem at omstendelige prosesser for å bygge ut havvind gjør at det blir en lang forsinkelse i hele prosessen, der ingen begynner å planlegge i dag og setter på plass kapasitet for å faktisk få det gjort.
Flaskehalser
Slyngstad trakk også frem at det både er risiko knyttet til byggekapasitet i leverandørindustrien, pris på strøm på lang sikt og leveranser for å få i gang prosjektene.
– Og alle de tre stedene finnes det nå store flaskehalser og vanskeligheter med å finne de gode prosjektene, la han til.
Han pekte imidlertid på at den største investeringsutgiften blir kraftnettene som må bygges for å få det til. Han la til at det er mer komplisert enn det ser ut til ettersom kraftsystemet alltid må være i balanse.
– Den balansen kommer til å bli et kjempestort problem. Jeg er ikke helt overbevist om at folk er klare over hvilke utfordringer det kommer til å være med å få all vindkraften som nå lages i Nordsjøen inn i det europeiske nettet, sa Slyngstad.
– Jeg tror nok Norge er ett av de landene som driver med minst endringer, som man fremdeles vurderer som et av de minst risikable landene å gå inn i, la han til.
Han er tidligere leder for Statens pensjonsfond utland, også kjent som Oljefondet.
Flere vindparker har varslet at de risikerer å gå konkurs med regjeringens foreslått grunnrenteskatt for vindkraft, som etter planen skal innføres med tilbakevirkende kraft og beslaglegge 40 prosent av den frie kontantstrømmen.
Prime Capital er sterkt kritisk til skatteforslaget og har sagt at de heller vil flytte investeringer til andre land, mens den finske vindkraftutvikleren Taaleri Energia, som eier Haram vindkraftverk, har truet med søksmål mot norske myndigheter.
Må få ned risikoen
Slyngstad mener det globalt må investeres nær 4 billioner dollar årlig i det grønne skiftet for å nå klimamålene, noe som er en dobling fra dagens nivå og tilsvarer rundt 4 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt (BNP).
Han pekte på at det åpenbart finnes nok penger i finansielle markeder, men at de går feil sted. Han tror de store institusjonelle investorene må på banen for å flytte nok penger til grønne investeringer.
– Da er det de prosjektene som gir best avkastning som får pengene til å bli flyttet. I dette området er det et spørsmål om hvordan man greier å få risikoen ned og lage løsninger som gir mindre risiko for investorer, sa han.
Han mener en utfordring for investering i vind og sol er at teknologien blir bedre dersom man venter et år, noe som gjør at det ikke lønner seg å være tidlig ute.
– Det andre er at det finnes rett og slett ikke nok langsiktige strømpriskontakter til at du greier å få fylt opp dette og få det på plass. Det gjør at tanken om at markedet skal løse det veldig usannsynlig, med mindre man får en helt annen struktur på selve energimarkedet, sa Slyngstad.
I Norge trakk han frem at omstendelige prosesser for å bygge ut havvind gjør at det blir en lang forsinkelse i hele prosessen, der ingen begynner å planlegge i dag og setter på plass kapasitet for å faktisk få det gjort.
Flaskehalser
Slyngstad trakk også frem at det både er risiko knyttet til byggekapasitet i leverandørindustrien, pris på strøm på lang sikt og leveranser for å få i gang prosjektene.
– Og alle de tre stedene finnes det nå store flaskehalser og vanskeligheter med å finne de gode prosjektene, la han til.
Han pekte imidlertid på at den største investeringsutgiften blir kraftnettene som må bygges for å få det til. Han la til at det er mer komplisert enn det ser ut til ettersom kraftsystemet alltid må være i balanse.
– Den balansen kommer til å bli et kjempestort problem. Jeg er ikke helt overbevist om at folk er klare over hvilke utfordringer det kommer til å være med å få all vindkraften som nå lages i Nordsjøen inn i det europeiske nettet, sa Slyngstad.
