Montel Logo

    Velg ønsket språk:

  • * Tyrkisk utgave av Montel-Foreks krever separat prøvetilgang eller abonnement.

Lys

Technical maintainance

Montel Online is currently unavailable due to technical maintenance.

– Full stans i industrietableringer i Nord-Norge

Kraft

21 Sept 2022 10:43

Foto: Per-Inge Johnsen

Foto: Per-Inge Johnsen

Oslo

21 Sept 2022 10:43

(Montel) All ledig kapasitet i nettet i nord er reservert og kraftoverskuddet med lave kraftpriser er på vei til å forsvinne om det ikke kommer på plass ny kraftproduksjon, advarer Bodøregionens utviklingsselskap.

– Det er fullt allerede. Det er ikke mulig å komme seg inn i køen nå, og det er helt avgjørende at det fylles opp med mer kraft om ny industri skal etableres, sier administrerende direktør, Elnar Remi Holmen, i Bodøregionene utviklingsselskap (Brus) til Montel.

– Hvis nye industriaktører ønsker å etablere seg, er det ikke mulig. Bommen er nede, fastslår han.

Statnett stanset nylig mottak av nye kraftreservasjoner over 1 MW fra Tysfjord i Nordland og nordover, fordi all ledig kapasitet i nettet er reservert. I tillegg viser en foreløpig analyse fra Sintef at kraftoverskuddet i landsdelen kan snu til et kraftunderskudd allerede i 2026, i et scenario med raskere elektrifisering. 

Samtidig er det planer om ny industri som vil kunne kreve rundt 8.000 MW, tilsvarende 65 TWh, i nytt forbruk i regionen, ifølge en analyse fra Brus.

Bare i området mellom Tysfjord og Helgeland er det søkt om reservasjon av kraft og tilknytning av kraft for nesten 5.000 MW, tilsvarende et årlig forbruk på rundt 40 TWh, påpeker Holmen.

Nordover fra Tysfjord til Varanger i Vest-Finnmark er det industriplaner for over 3.000 MW, tilsvarende rundt 25 TWh i året, der over halvparten ønsker realisering i løpet av fem år, legger han til.

– Gitt at det produseres 25 TWh i Nord-Norge (NO4) i dag så er det ganske vanvittig hvor store planer det er. Vi har et overskudd på 5-7 TWh i et normalår. Bare med batterifabrikken Freyr, Melkøya og Wisting, som er vedtatte prosjekter for elektrifisering, så er overskuddet borte.

Organisasjonen har fått signaler om at det er store etableringer under utvikling innen datasenter, batterifabrikker og grønn stålproduksjon.

Usannsynlig med lave strømpriser

Holmen fremhever at det må gjøres noen ganske tøffe veivalg fremover. Han mener det ikke er mulig å oppnå både lave strømpriser, gjennomføre det grønne skiftet og å ivareta natur, slik også NVE-sjef Ketil Lund har påpekt.

– Det er helt avgjørende at politikerne kommer ut av dvalen og sikrer mulighet til «fast-track» for kraftnett og ny kraftproduksjon. 

Ifølge analysen til Sintef kan Nord-Norge (NO4) i et scenario med raskere elektrifisering få en områdepris på 58,7 øre/kWh i snitt i 2030, og med ukespriser på opp mot 8,3 kr/kWh, høyere enn de resterende fire prisområdene i Norge som kan få en snittpris på rundt 40 øre/kWh.   

Dermed kan dagens situasjon hvor prisene i nord er langt lavere enn i sør være over. I basisscenarioet vil alle prisområdene ha en snittpris på i underkant av 40 øre/kWh.

Holmen mener det er helt usannsynlig at Nord-Norge har lave kraftpriser noen år frem i tid, og er redd for at Sintefs analyse skal slå inn i det høyeste scenarioet.

Holmen påpeker at havvind kommer for sent og at potensialet for opprusting og utvidelse av vannkraft i regionen er på knapt 1 TWh, ifølge beregninger fra de største kraftprodusentene i landsdelen.

– Det vil ikke monne. Vi er nødt til å akselerere konsesjonsbehandling og få i gang vindkraft på land. Skal man ha et økt forbruk må man fylle på med ny kraft. Men konfliktene man ser rundt vindkraft på land er ganske store, så det blir ikke enkelt.

Nimby
Brus-sjefen mener man er nødt til å gjøre det mer lønnsomt for kommunene, som har vindkraftproduksjon og som vil legge til rette for ny vindkraft, i tillegg til at man må finne de arealene som er minst konfliktfylte. Holmen tror den største konflikten fremover blir at ingen vil ha vindkraftverk nært seg, såkalt Nimby (Not in my backyard), noe han mener politikerne må ta på alvor. 

Regionen gikk nylig glipp av investeringer på rundt 50 milliarder kroner etter at kommunene Fauske og Sørfold sa nei til konsekvensutredning av et vindkraftverk i tilknytning til grønn stålproduksjon, som kunne gitt en kraftproduksjon på nær 4 TWh. 

– For oss var det overraskende, ikke at de sa nei til vindkraft, men nei til å få mer kunnskap om konsekvensene av det. Det var nesten som et sjokk for oss, sier han.

Taper konkurransefortrinn

Klyngeleder Petter Bjørkli i Energi i Nord mener det er bekymringsfullt å se at det som i dag er et konkurransefortrinn for Nord-Norge potensielt forsvinner i løpet av ganske få år.

– Det er bekymringsfull kunnskap man sitter på. Det åpenbare er at vi har dårlig tid. 2030 kommer ganske fort og det tar tid å bygge nett og kraftproduksjon, sier han.

– Vi må i fellesskap knekke noen koder knyttet til ny fornybar kraft. Det billigste nå er vindkraft på land, påpeker han og sier man må klare å samle seg om vindkraft på land frem til havvind er et reelt kommersielt alternativ.

Bjørkli mener det er viktig med økt forskning på konsekvensene vindkraft på land får for natur og sameksistens med andre næringer, som for eksempel reindrift, og peker på Finnmark som et sted forskning på slik sameksistens kan gjøres.

Den klare beskjeden fra toppsjefene i SKS og Troms Kraft på Kraftkonferansen i Bodø var at det må bygges mer vindkraft på land for å bevare kraftoverskuddet i møte med nye industrietableringer. 
 

Share this article on:

URL copied!

English newswire snapshot

Montel bruker informasjonskapsler for å forbedre dette nettstedet. Ved å fortsette å bruke nettstedet vårt godtar du bruken av informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler og vår personvernpolicy.