(Montel) Spotbørsen Nord Pool slenger seg på kritikken mot innføring av nodeprising, og slår fast at Norge bør jobbe for å investere seg ut av flaskehalsene for å få færre prisområder.
– Større investeringer i det norske nettet vil gjøre det mulig å redusere antall budområder, sier Nord Pools fungerende operative direktør Hans Randen til Montel.
Norge har per i dag fem prisområder, som ble i sin tid innført for å redusere kostandene til investeringer i nytt nett.
Nakstad-utvalget, som i forrige uke la frem sin rapport om strømnettet, gikk inn for å øke antallet prisområder i Norge eller innføre nodeprising.
Dette fikk Nasdaq-sjefen Georg Aasen til å steile. Han mener grepet vil ramme likviditeten i det finansielle markedet og føre til økte kostnader for sluttbrukeren.
Oppsplitting i mange prisområder blir av mange krafthandlere pekt på som en viktig årsak til at likviditeten i det nordiske finansielle kraftmarkedet i fjor falt til det laveste nivået på over to tiår.
Høyere kostnader
Nord Pool, som vurderer å starte et finansielt marked for krafthandel, deler Nasdaqs bekymring.
Flere prisområder øker risikoen for at all prissikring i fremtiden blir bilateral eller nært knyttet til lokal handel i hvert enkelt prisområde, ifølge børsen.
– En slik utvikling er klart mindre optimal med tanke på sluttbrukerkostnader og kan bidra til å skape en situasjon der noen få aktører i hvert område får økt markedsmakt, sier Randen.
Enkelte land i Europa, blant annet Storbritannia og Polen, vurderer å innføre et nodeprissystem på sikt, ettersom rask utbygging av fornybar kraft er ventet å føre til større lokale flaskehalser og økte utgifter for nettselskapene.
Prissimuleringer
Et nodeprissystem består av mange, ofte små prissoner, som gjenspeiler produksjonskostnadene og nettbegrensningene lokalt. Systemet er brukt i noen deler av USA og New Zealand, og har vært den foretrukne modellen til EUs energibyrå Acer de siste årene.
I 2019 foreslo de nordiske systemoperatørene å splitte Nord-Norge (NO4) i to, samt å skille ut Stockholm som et eget prisområde og fusjonere Midt-Sverige (SE3) og Sør-Sverige (SE4).
Men i stedet fullførte de tidligere i vår en nodeprissimulering med 2025 som referanseår.
Resultatene vil inngå i en Acer-studie, som vil se på alternativer til dagens budområder i Europa. Studien starter neste måned, og en beslutning er ventet sommeren 2023 med implementering i 2024. Endringer i budområdene på et felleseuropeisk plan vil derimot trolig tidligst kunne skje i 2025 eller 2026.
Acer vil ikke komme med en anbefaling om å endre prisområdene i Norge, ettersom Norge ikke har implementert EUs fjerde energimarkedpakke.
Norge har per i dag fem prisområder, som ble i sin tid innført for å redusere kostandene til investeringer i nytt nett.
Nakstad-utvalget, som i forrige uke la frem sin rapport om strømnettet, gikk inn for å øke antallet prisområder i Norge eller innføre nodeprising.
Dette fikk Nasdaq-sjefen Georg Aasen til å steile. Han mener grepet vil ramme likviditeten i det finansielle markedet og føre til økte kostnader for sluttbrukeren.
Oppsplitting i mange prisområder blir av mange krafthandlere pekt på som en viktig årsak til at likviditeten i det nordiske finansielle kraftmarkedet i fjor falt til det laveste nivået på over to tiår.
Høyere kostnader
Nord Pool, som vurderer å starte et finansielt marked for krafthandel, deler Nasdaqs bekymring.
Flere prisområder øker risikoen for at all prissikring i fremtiden blir bilateral eller nært knyttet til lokal handel i hvert enkelt prisområde, ifølge børsen.
– En slik utvikling er klart mindre optimal med tanke på sluttbrukerkostnader og kan bidra til å skape en situasjon der noen få aktører i hvert område får økt markedsmakt, sier Randen.
Enkelte land i Europa, blant annet Storbritannia og Polen, vurderer å innføre et nodeprissystem på sikt, ettersom rask utbygging av fornybar kraft er ventet å føre til større lokale flaskehalser og økte utgifter for nettselskapene.
Prissimuleringer
Et nodeprissystem består av mange, ofte små prissoner, som gjenspeiler produksjonskostnadene og nettbegrensningene lokalt. Systemet er brukt i noen deler av USA og New Zealand, og har vært den foretrukne modellen til EUs energibyrå Acer de siste årene.
I 2019 foreslo de nordiske systemoperatørene å splitte Nord-Norge (NO4) i to, samt å skille ut Stockholm som et eget prisområde og fusjonere Midt-Sverige (SE3) og Sør-Sverige (SE4).
Men i stedet fullførte de tidligere i vår en nodeprissimulering med 2025 som referanseår.
Resultatene vil inngå i en Acer-studie, som vil se på alternativer til dagens budområder i Europa. Studien starter neste måned, og en beslutning er ventet sommeren 2023 med implementering i 2024. Endringer i budområdene på et felleseuropeisk plan vil derimot trolig tidligst kunne skje i 2025 eller 2026.
Acer vil ikke komme med en anbefaling om å endre prisområdene i Norge, ettersom Norge ikke har implementert EUs fjerde energimarkedpakke.
