(Montel) Det er en stigende sannsynlighet for at Nord-Norge og Nord-Sverige vil få perioder med nullpriser i vår og sommer på grunn av en veldig sterk hydrologisk balanse, sier sjefanalytiker Sigbjørn Seland i Nena Storm Geo.
– Bildet bare forsterker seg omtrent for hver dag som går. Det er en økende sannsynlighet og en ganske stor sannsynlighet for at man havner i en situasjon der man mister vann hvis man ser på det kombinerte NO3, NO4, SE1 og SE2-systemet, sier Seland til Montel.
Han peker på at det er en sterk hydrologisk balanse i nordlige deler av Norden og at det kommer stadig vekk inn ny vindkraft i Nord-Sverige og Finland. På toppen av dette skal den finske atomreaktoren Olkiluoto 3 (1,6 GW) snart starte prøveproduksjon.
– Så det blir en enormt sterk kraftbalanse, og stor sannsynlighet for priskollaps og en situasjon der man taper vann, slik vi så sommeren 2020, sier Seland.
Værvarslene er også våtere enn normalt og indikerer fortsatt mye nedbør i Nord-Norge og Nord-Sverige.
Ved utgangen av inneværende uke vil prisområdene NO3, NO4, SE1 og SE1 ha et samlet hydrologisk overskudd på nesten 8 TWh. Kontrasten til Sør-Norge er slående, for der estimerer Seland at det kombinerte hydrologiske underskuddet i NO1, NO2 og NO5 vil være på nesten 14 TWh.
– Det forklarer den store prisforskjellen mellom nord og sør. Og det er fortsatt sannsynlig med veldig store områdeprisforskjeller gjennom våren og sommeren, sier Seland.
Prisen på Sørlandet (NO2) har så langt i år snittet på 140,39 EUR/MWh, mens i motsatt kant av landet har Nord-Norge (NO4) hatt en pris på bare 25,97 EUR/MWh.
Seland venter at en prisdifferanse på rundt 120 euro mellom nord og sør i Norge vil kunne holde seg ut september.
Stikk motsatt i sør
For Sør-Norge, sørlige deler av Sverige, samt for Danmark er situasjonen stikk motsatt, med en langt tettere kobling til de høye prisene på kontinentet.
– Det har vært en styrking av den hydrologiske balansen også i Sør-Norge. Men det er helt utelukket at vi kommer i en tilsvarende situasjon som i Nord-Norge med svært lave priser. Det er ikke mulig, fastslår Seland.
– Vannverdiene i Sør-Norge er fortsatt høye, fordi man må ha et visst antall timer med import på sjøkablene. Det er det som er likevektsprisen i systemet, fortsetter han.
Sjefanalytikeren tilføyer at den svake hydrologiske balansen i Sør-Norge gjør at vannverdiene og dermed spotprisene i NO1, NO2 og NO5 er koblet til det tyske off-peak-nivået, som igjen ligger tett på den kortsiktige marginalprisen for kullkraftproduksjon.
Marginalprisen for kullkraft ligger på rundt 118 EUR/MWh i mars, og cirka 112 EUR/MWh i andre kvartal.
De store områdeprisforskjelene kan også komme til å gi uvanlige utslag i systemprisen fremover, tror Seland.
– Det er høyst sannsynlig med perioder med veldig lave systempriser, ned mot områdeprisene i nord, samtidig som NO1, NO2 og NO5, samt SE3 og SE4 og DK1 og DK2 kan ligge med priser godt over 100 EUR/MWh, sier han.
– Vi har sett tendensen allerede på de veldig vindfulle dagene, og det blir sannsynligvis vanlig når vi kommer et stykke ut på sommeren. Dette vil være en ny og veldig uvanlig utvikling i systemprisen, og en helt ny erfaring for det nordiske kraftsystemet.
Må ha mer nedbør
Det er få ting som kan føre til en bedring av situasjonen på kort sikt.
– Enten må det hydrologiske underskuddet forsvinne gjennom mye nedbør, eller så må gassprisene normalisere seg. Eventuelt kan man få en kombinasjon av disse to faktorene, sier Seland.
Gassprisen er en svært viktig driver fordi det er gasskraftverk som ofte setter kraftprisene på kontinentet.
Gasskontrakten for andre kvartal faller tirsdag med over 8 prosent til 72,5 EUR/MWh på den nederlandske TTF-hubben, noe som er ned fra toppen på 132 EUR/MWh som ble nådd 22. desember i fjor.
Han peker på at det er en sterk hydrologisk balanse i nordlige deler av Norden og at det kommer stadig vekk inn ny vindkraft i Nord-Sverige og Finland. På toppen av dette skal den finske atomreaktoren Olkiluoto 3 (1,6 GW) snart starte prøveproduksjon.
– Så det blir en enormt sterk kraftbalanse, og stor sannsynlighet for priskollaps og en situasjon der man taper vann, slik vi så sommeren 2020, sier Seland.
Værvarslene er også våtere enn normalt og indikerer fortsatt mye nedbør i Nord-Norge og Nord-Sverige.
Ved utgangen av inneværende uke vil prisområdene NO3, NO4, SE1 og SE1 ha et samlet hydrologisk overskudd på nesten 8 TWh. Kontrasten til Sør-Norge er slående, for der estimerer Seland at det kombinerte hydrologiske underskuddet i NO1, NO2 og NO5 vil være på nesten 14 TWh.
– Det forklarer den store prisforskjellen mellom nord og sør. Og det er fortsatt sannsynlig med veldig store områdeprisforskjeller gjennom våren og sommeren, sier Seland.
Prisen på Sørlandet (NO2) har så langt i år snittet på 140,39 EUR/MWh, mens i motsatt kant av landet har Nord-Norge (NO4) hatt en pris på bare 25,97 EUR/MWh.
Seland venter at en prisdifferanse på rundt 120 euro mellom nord og sør i Norge vil kunne holde seg ut september.
Stikk motsatt i sør
For Sør-Norge, sørlige deler av Sverige, samt for Danmark er situasjonen stikk motsatt, med en langt tettere kobling til de høye prisene på kontinentet.
– Det har vært en styrking av den hydrologiske balansen også i Sør-Norge. Men det er helt utelukket at vi kommer i en tilsvarende situasjon som i Nord-Norge med svært lave priser. Det er ikke mulig, fastslår Seland.
– Vannverdiene i Sør-Norge er fortsatt høye, fordi man må ha et visst antall timer med import på sjøkablene. Det er det som er likevektsprisen i systemet, fortsetter han.
Sjefanalytikeren tilføyer at den svake hydrologiske balansen i Sør-Norge gjør at vannverdiene og dermed spotprisene i NO1, NO2 og NO5 er koblet til det tyske off-peak-nivået, som igjen ligger tett på den kortsiktige marginalprisen for kullkraftproduksjon.
Marginalprisen for kullkraft ligger på rundt 118 EUR/MWh i mars, og cirka 112 EUR/MWh i andre kvartal.
De store områdeprisforskjelene kan også komme til å gi uvanlige utslag i systemprisen fremover, tror Seland.
– Det er høyst sannsynlig med perioder med veldig lave systempriser, ned mot områdeprisene i nord, samtidig som NO1, NO2 og NO5, samt SE3 og SE4 og DK1 og DK2 kan ligge med priser godt over 100 EUR/MWh, sier han.
– Vi har sett tendensen allerede på de veldig vindfulle dagene, og det blir sannsynligvis vanlig når vi kommer et stykke ut på sommeren. Dette vil være en ny og veldig uvanlig utvikling i systemprisen, og en helt ny erfaring for det nordiske kraftsystemet.
Må ha mer nedbør
Det er få ting som kan føre til en bedring av situasjonen på kort sikt.
– Enten må det hydrologiske underskuddet forsvinne gjennom mye nedbør, eller så må gassprisene normalisere seg. Eventuelt kan man få en kombinasjon av disse to faktorene, sier Seland.
Gassprisen er en svært viktig driver fordi det er gasskraftverk som ofte setter kraftprisene på kontinentet.
Gasskontrakten for andre kvartal faller tirsdag med over 8 prosent til 72,5 EUR/MWh på den nederlandske TTF-hubben, noe som er ned fra toppen på 132 EUR/MWh som ble nådd 22. desember i fjor.
