(Montel) Den tilspissede situasjonen mellom Statnett og Svenska Kraftnät har eskalert på en uvanlig måte, men det nordiske kraftmarkedssamarbeidet vil trolig forbedres i fremtiden, sier Julius Rumpf, jussforsker ved Universitetet i Oslo.
– Det som hender ved grensen til Sverige, er i seg selv ikke uvanlig. Det er mange systemoperatører (TSOer) i Europa som begrenser overføringskapasitet på utenlandskabler på grunn av interne flaskehalser, sier Rumpf til Montel.
Han er doktorgradsstipendiat ved Nordisk Institutt for Sjørett ved Universitetet i Oslo og er også tilnyttet Fridtjof Nansens Institutt (FNI), hvor han forsker på EU-lovgivningen i kraftmarkedet.
Statnett meldte tirsdag at kapasiteten fra Østlandet (NO1) til SE3 i Sverige kuttes fra 2.145 MW til 1.100 – 1.200 MW på ubestemt tid. Den bakenforliggende årsaken er de omfattende begrensningene i kraftflyten som Svenska Kraftnät har innført i motsatt retning.
Statnett-sjefen Hilde Tonne møter SvK-sjefen Lotta Medelius-Bredhe senere i dag for å diskutere situasjonen.
Selv om Rumpf opplever eskaleringen av situasjonen fra Statnetts side som uvanlig, tror han det er grunn til å tro at utfallet blir lykkelig.
De nordiske TSOene skal etter planen opprette en regional sikkerhetskoordinator i København neste sommer som får i oppgave å samle data fra alle de nordiske TSOene og modellere hele det nordiske nettet, gjennomføre koordinerte analyser og beregninger i forkant av systemdriften.
– CACM-regelverket [fra 2015] og Ren Energi-pakken [fra 2019] tilsier at utvekslingskapasiteten på utenlandskabler i fremtiden skal beregnes av uavhengige regionale aktører på grunnlag av en felles kapasitetsberegningsmetode. Dette kan etter min vurdering forbedre samarbeidet på dette området ytterligere og muligens forhindre en situasjon som vi ser nå, sier Rumpf.
Statnett har tidligere løftet frem den felles sikkerhetskoordinatoren i København som en av de viktigste grunnene til at Norge bør implementere Ren Energi-pakken i EU raskt. Pakken ble vedtatt av EU i 2019, men er fortsatt ikke kommet lenger enn til behandling i Olje- og energidepartementet (OED).
Unntak for kapasitetsbegrensninger
Om Statnetts beslutning om å fjerne systemvern, slik at overføringskapasiteten til Sverige halveres, bryter med norsk lov eller EØS-avtalen, kommer ifølge forskeren an på de tekniske begivenhetene.
– EU-reglene, som også er innlemmet i EØS-avtalen og derved forpliktende i Norge, pålegger TSOene å maksimere overføringskapasitet og forbyr en begrensning av overføringskapasitet på utenlandskabler på grunn av interne flaskehalser. Begge regler gjelder imidlertid kun så lenge det er forenlig med operasjonell sikkerhet. Hvis de tekniske forholdene i det norske nettet midlertidig krever en mer forsiktig kapasitetsfastsettelse mot Sør-Sverige, er dette derfor ikke prinsipielt i strid med EU-retten.
– Statnett har nylig sagt at ressurssituasjonen i Sør-Norge ikke lenger er stram. Bryter Statnetts beslutning med EU-reglene hvis det bare er en «gjengjeldelse» av svenske kapasitetsbegrensninger?
– Jeg kjenner ikke til de nøyaktige utsagnene fra Statnett, men det må skilles mellom ressursene for strømproduksjon (altså fyllingsgrad av magasinene) og driftssikkerheten av transmisjonsnettet. Begge aspekter av forsyningssikkerhet betegnes ofte som kapasitet, men de er helt forskjellige, sier Rumpf.
For eksempel betyr det at i en situasjon hvor Norge har mer enn nok vannreserver for hele vinteren, kan Statnett likevel se seg nødt til å begrense utveksling med nabolandene på grunn av en akutt knapphet i overføringsnettet, legger han til.
Ren Energi-pakken i EU pålegger systemoperatørene å alltid stille minst 70 prosent av overføringskapasiteten mellom land og budområder tilgjengelig for markedet. SvK har fått unntak fra regelen i 2020 og 2021, og har søkt om nytt unntak for 2022.
Rumpf sier det ennå ikke er avklart om Sveriges grense med Norge faller innunder dette regelverket, siden Norge ennå ikke har implementert pakken.
Eksemplarisk TSO-samarbeid
Flere observatører har den siste uken pekt på det nordiske kraftmarkedet befinner seg på et bunnpunkt etter at den danske, finske og norske energireguleringsmyndigheten har satt spørsmålstegn ved Svenska Kraftnäts søknad om å få unnvike fra 70 prosent-regelen for tilgjengelig kapasitet på grensene neste år.
Blir ikke tilsynene enige, risikerer saken å bli sendt videre til EUs energibyrå Acer.
Likevel har Rumpf tro på TSOene finner løsninger på problemene som har oppstått.
Sammenlignet med andre deler av Europa kaller han samarbeidet mellom de nordiske TSOene «eksemplarisk» og sier den tilspissede situasjonen minner om tvisten mellom Sverige og Danmark, den såkalte Swedish interconnector-saken, for rundt ti år siden.
EU-kommisjonen etterforsket systematiske begrensninger av utvekslingskapasiteten mellom Sverige og Danmark som til slutt førte til at Sverige måtte splitte opp landet i fire budområder i 2011.
– Saken har etter mitt skjønn ikke hatt noen negative konsekvenser for samarbeidet mellom TSOene i Sverige og Danmark eller på nordisk nivå.
Rumpf peker også på andre eksempler på kontinentet hvor konflikter omdannes til koordinert samarbeid.
De polske og tsjekkiske TSOene stengte ensidig på starten av 2010-tallet strømutvekslingen med Tyskland for å forhindre ukontrollert kraftflyt fra vindkraftproduksjonen som de hevdet truet deres operasjonelle sikkerhet.
Til tross for høyt konfliktnivå i starten kom det etter hvert til en koordinert prosess mellom den tyske TSOen 50Hertz og sine østlige naboer, og man ble enige om å installere teknisk utstyr på begge sider av grensene som dempet ulempene i nabolandene.
– Til slutt førte dette altså til en forbedring av samarbeidet, sier Rumpf.
Han er doktorgradsstipendiat ved Nordisk Institutt for Sjørett ved Universitetet i Oslo og er også tilnyttet Fridtjof Nansens Institutt (FNI), hvor han forsker på EU-lovgivningen i kraftmarkedet.
Statnett meldte tirsdag at kapasiteten fra Østlandet (NO1) til SE3 i Sverige kuttes fra 2.145 MW til 1.100 – 1.200 MW på ubestemt tid. Den bakenforliggende årsaken er de omfattende begrensningene i kraftflyten som Svenska Kraftnät har innført i motsatt retning.
Statnett-sjefen Hilde Tonne møter SvK-sjefen Lotta Medelius-Bredhe senere i dag for å diskutere situasjonen.
Selv om Rumpf opplever eskaleringen av situasjonen fra Statnetts side som uvanlig, tror han det er grunn til å tro at utfallet blir lykkelig.
De nordiske TSOene skal etter planen opprette en regional sikkerhetskoordinator i København neste sommer som får i oppgave å samle data fra alle de nordiske TSOene og modellere hele det nordiske nettet, gjennomføre koordinerte analyser og beregninger i forkant av systemdriften.
– CACM-regelverket [fra 2015] og Ren Energi-pakken [fra 2019] tilsier at utvekslingskapasiteten på utenlandskabler i fremtiden skal beregnes av uavhengige regionale aktører på grunnlag av en felles kapasitetsberegningsmetode. Dette kan etter min vurdering forbedre samarbeidet på dette området ytterligere og muligens forhindre en situasjon som vi ser nå, sier Rumpf.
Statnett har tidligere løftet frem den felles sikkerhetskoordinatoren i København som en av de viktigste grunnene til at Norge bør implementere Ren Energi-pakken i EU raskt. Pakken ble vedtatt av EU i 2019, men er fortsatt ikke kommet lenger enn til behandling i Olje- og energidepartementet (OED).
Unntak for kapasitetsbegrensninger
Om Statnetts beslutning om å fjerne systemvern, slik at overføringskapasiteten til Sverige halveres, bryter med norsk lov eller EØS-avtalen, kommer ifølge forskeren an på de tekniske begivenhetene.
– EU-reglene, som også er innlemmet i EØS-avtalen og derved forpliktende i Norge, pålegger TSOene å maksimere overføringskapasitet og forbyr en begrensning av overføringskapasitet på utenlandskabler på grunn av interne flaskehalser. Begge regler gjelder imidlertid kun så lenge det er forenlig med operasjonell sikkerhet. Hvis de tekniske forholdene i det norske nettet midlertidig krever en mer forsiktig kapasitetsfastsettelse mot Sør-Sverige, er dette derfor ikke prinsipielt i strid med EU-retten.
– Statnett har nylig sagt at ressurssituasjonen i Sør-Norge ikke lenger er stram. Bryter Statnetts beslutning med EU-reglene hvis det bare er en «gjengjeldelse» av svenske kapasitetsbegrensninger?
– Jeg kjenner ikke til de nøyaktige utsagnene fra Statnett, men det må skilles mellom ressursene for strømproduksjon (altså fyllingsgrad av magasinene) og driftssikkerheten av transmisjonsnettet. Begge aspekter av forsyningssikkerhet betegnes ofte som kapasitet, men de er helt forskjellige, sier Rumpf.
For eksempel betyr det at i en situasjon hvor Norge har mer enn nok vannreserver for hele vinteren, kan Statnett likevel se seg nødt til å begrense utveksling med nabolandene på grunn av en akutt knapphet i overføringsnettet, legger han til.
Ren Energi-pakken i EU pålegger systemoperatørene å alltid stille minst 70 prosent av overføringskapasiteten mellom land og budområder tilgjengelig for markedet. SvK har fått unntak fra regelen i 2020 og 2021, og har søkt om nytt unntak for 2022.
Rumpf sier det ennå ikke er avklart om Sveriges grense med Norge faller innunder dette regelverket, siden Norge ennå ikke har implementert pakken.
Eksemplarisk TSO-samarbeid
Flere observatører har den siste uken pekt på det nordiske kraftmarkedet befinner seg på et bunnpunkt etter at den danske, finske og norske energireguleringsmyndigheten har satt spørsmålstegn ved Svenska Kraftnäts søknad om å få unnvike fra 70 prosent-regelen for tilgjengelig kapasitet på grensene neste år.
Blir ikke tilsynene enige, risikerer saken å bli sendt videre til EUs energibyrå Acer.
Likevel har Rumpf tro på TSOene finner løsninger på problemene som har oppstått.
Sammenlignet med andre deler av Europa kaller han samarbeidet mellom de nordiske TSOene «eksemplarisk» og sier den tilspissede situasjonen minner om tvisten mellom Sverige og Danmark, den såkalte Swedish interconnector-saken, for rundt ti år siden.
EU-kommisjonen etterforsket systematiske begrensninger av utvekslingskapasiteten mellom Sverige og Danmark som til slutt førte til at Sverige måtte splitte opp landet i fire budområder i 2011.
– Saken har etter mitt skjønn ikke hatt noen negative konsekvenser for samarbeidet mellom TSOene i Sverige og Danmark eller på nordisk nivå.
Rumpf peker også på andre eksempler på kontinentet hvor konflikter omdannes til koordinert samarbeid.
De polske og tsjekkiske TSOene stengte ensidig på starten av 2010-tallet strømutvekslingen med Tyskland for å forhindre ukontrollert kraftflyt fra vindkraftproduksjonen som de hevdet truet deres operasjonelle sikkerhet.
Til tross for høyt konfliktnivå i starten kom det etter hvert til en koordinert prosess mellom den tyske TSOen 50Hertz og sine østlige naboer, og man ble enige om å installere teknisk utstyr på begge sider av grensene som dempet ulempene i nabolandene.
– Til slutt førte dette altså til en forbedring av samarbeidet, sier Rumpf.
