(Montel) Kabeleierne Statnett og National Grid har sopt inn over 130 millioner kroner i flaskehalsinntekter bare i løpet av den første uken den nye North Sea Link-kabelen (1,4 GW) har vært i drift, viser beregninger Montel har foretatt basert på tall fra Nord Pool.
De enorme inntektene skyldes store prisforskjeller mellom Norge og Storbritannia, og kommer til tross for at kabelen foreløpig bare kjører på halv kapasitet (712 MW).
NSL-kabelens kapasitet ble tilbud markedet for første gang fredag i forrige uke.
Den første dagen ble flaskehalsinntektene på like over 1 million euro, mens summen for hele uken er på cirka 13 millioner euro, eller cirka 130 millioner kroner.
Flaskehalsinntektene beregnes ut fra differansen mellom kraftprisene i Storbritannia og på Sørlandet (NO2), og deles av de to kabeleierne.
Ekstremt høye kraftpriser i Storbritannia gjør at denne forskjellen er unormalt høy nå i høst. Den største differansen så langt siden kabelen har vært i drift kommer i kveld mellom klokken 20 og 21, da prisen i Storbritannia er hele 470,53 EUR/MWh, mens NSL-auksjonen i NO2 ga en pris på 117,45 EUR/MWh.
I denne timen skal det gå 712 MW med kraft, noe som genererer nær 2,5 millioner kroner i flaskehalsinntekter.
Enorme inntekter på årsbasi
Hvis de særdeles høye flaskehalsinntektene holder seg, og man legger til grunn full eksportkapasitet på 1.400 MW over et helt år, vil den nye kabelen generere nesten 12,5 milliarder kroner i året. Da vil kabelen til knappe 16 milliarder kroner være nedbetalt på under halvannet år.
Tar man utgangspunkt i prisene på årskontrakten for 2022 i det britiske og nordiske markedet, samt full eksport hele tiden, vil kabelen kunne generere formidable 1,59 milliarder euro i inntekter neste år, tilsvarende 15,8 milliarder kroner.
Det regnestykket baserer seg på en pris på 162,48 GBP/MWh (190,67 EUR/MWh) i Storbritannia og en pris på 60,92 EUR/MWh i Sør-Norge, som inkluderer prisen på områdepriskontrakten for prisområdet NO2.
Selv om prisbildet tilsier full eksport, vil nok likevel flyten i perioder gå motsatt vei når det blåser veldig mye i England. Samtidig må man regne med at kabelen i perioder vil være ute for vedlikehold. Analytikere har tidligere sagt til Montel at de ser for seg en eksport på cirka 10 TWh årlig fra Norge til England. Maks eksport er 12,3 TWh i året.
– Veldig spesiell situasjon
Kommunikasjonsdirektør Henrik Glette i Statnett vil ikke gi en nøyaktig bekreftelse på hvor store flaskehalsinntektene har vært for NSL-kabelen den første uken.
– Tallene for flaskehalsinntektene kommer som en del av vår vanlige økonomirapportering. Men det er klart at med de høye prisforskjellene, så er det jo ingen overraskelse at handelsinntektene er i den størrelsesorden. Dette er bra for norske nettkunder, sier Glette.
Flaskehalsinntekter brukes til å redusere nettleien i Norge.
– Er dere overrasket over at nivået er så høyt?
– Dette er jo en veldig spesiell situasjon over hele Europa med uvanlig høye kraftpriser. Dette er ikke den situasjonen som vi har forventet som en normalsituasjon for kabelen eller for kraftmarkedet, sier Glette.
– Viser de høye inntektene at man bør bygge flere kabler?
– Dette understreker at med de svingningene vi ser og kommer til å se i kraftprisene og etterspørselen etter kraft, så er utveksling en forutsetning for å lykkes med overgangen til fornybarsamfunnet, sier Glette.
– Kan folk nå vente seg lavere nettleie?
– Inntektene går jo til å dekke inn utgifter som ellers ville måtte blitt hentet inn gjennom nettleien, sier Glette, og viser til at selv om dette er en ekstraordinær situasjon som preger markedet nå, så har Statnett allerede varslet at handelsinntektene kommer til å gå opp, noe som gjør at nettleien for 2022 er satt på et lavere nivå enn 2020.
Energi Norge er fornøyd
– Disse betydelige flaskehalsinntektene viser den store samfunnsøkonomiske lønnsomheten i en slik forbindelse. Det viser også at de to kraftsystemene på hver sin ende av kabelen utfyller hverandre godt, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i bransjeforeningen Energi Norge til Montel.
– Dette viser også viktigheten at vi har muligheten under det europeiske regelverket til å redusere nettleien innenlands på grunn av økte flaskehalsinntekter. Vi så allerede i fjor at det var en betydelig øking i flaskehalsinntektene, og det vil fortsette med denne forbindelsen, fortsetter han.
Energi Norge-sjefen mener også at kabelen ikke har gitt noen markant prisoppgang i Norge.
– Foreløpig er det mye som tilsier at igangsettelsen ikke har hatt en betydelig konsekvens på prisene i Norge, men at disse domineres av tørrår, internasjonale gasspriser og CO2-prisen.
– Er dere overrasket over det høye nivået på flaskehalsinntektene?
– Det var vel ingen som kunne forutse at kabelen skulle settes i drift i en situasjon med betydelig knapphet særlig på britisk side med høye priser der. Men analysene har hele tiden vist betydelig samfunnsøkonomisk gevinst, og det reflekteres nå i flaskehalsinntektene.
– Taler dette for at North Connect-kabelen nå bør få konsesjon?
– Nå er det bred enighet om at man skal evaluere erfaringene av de to nye forbindelsene til Storbritannia og Tyskland, så vil man komme tilbake spørsmålet om ytterligere kabler fremover.
