Montel Logo

    Velg ønsket språk:

  • * Tyrkisk utgave av Montel-Foreks krever separat prøvetilgang eller abonnement.

Lys

TECHNICAL DIFFICULTIES

Login to Montel Online is currently not available. We apologize for the inconvenience and are working to solve the problem.

Eksperter tror EØS kan hindre struping av krafteksport

KraftPolitikk

21 Sept 2021 14:45

Photo: Statnett

Photo: Statnett

Oslo

21 Sept 2021 14:45

(Montel) EØS-avtalen kan stikke kjepper i hjulene for en politisk styrt struping av krafteksporten på utenlandskablene ut av Norge, så lenge forsyningssikkerheten i landet ikke er truet, sier en rekke eksperter til Montel.

Vurderingen kommer etter at Senterpartiets Ole André Myhrvold tirsdag uttalte til Dagens Næringsliv at partiet vil utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen til å styre eksporten. Elkems kraftdirektør Alexander Strøm Arnesen har også tatt til orde for at Norge må vurdere å begrense krafteksporten for å sikre at det er nok vann i magasinene til vinteren.

Men handlingsrommet er trolig begrenset, dersom motivasjonen til Norge er å sikre rimeligst mulig pris til norsk industri og norske husholdninger.   

– Umiddelbart synes jeg dette virker tungt EØS-rettslig. Ettersom elektrisitet er en vare i EØS-rettslig forstand, kan myndighetstiltak for å begrense kraften som sendes ut av Norge til et EU/EØS-land, tenkes å være en eksportrestriksjon og dermed i strid med bestemmelsene i EØS-avtalens hoveddel, sier Henrik Bjørnebye, partner i advokatfirmaet Bahr og tidligere professor i jus ved Universitetet i Oslo.

Begrunnelsen bak et slikt tiltak er viktig, legger Bjørnebye til, og viser til en tolkningsuttalelse fra EU-domstolen i 2020 hvor en eksportrestriksjon for kraftprodusenter i Romania ikke kunne opprettholdes fordi den reelt sett bidro til å sikre nasjonal kraftforsyning til best mulig pris. 

Derimot kan forsyningssikkerhet være et legitimt hensyn, sier Bjørnebye.

– En restriksjon kan i prinsippet tenkes opprettholdt dersom den er egnet og nødvendig for å ivareta forsyningssikkerheten, for eksempel ved å unngå utfall, sier han. 

Norge har i etterkant av EUs tredje energipakke fra 2009 implementert detaljert sekundærlovgivning, blant annet CACM-regelverket fra 2015, hvor EU-kommisjonen har utarbeidet forordninger i form av retningslinjer som nylig er tatt inn i EØS-avtalen. Disse legger til rette for harmonisering av reglene for krafthandel over landegrensene.

– Det vil kunne oppstå spørsmål knyttet til denne sekundærlovgivningen dersom man hindrer eksport eller import av kraft over eksisterende utenlandsforbindelser innen EU/EØS. Men det er viktig å understreke at EØS-avtalen alltid har inneholdt et forbud mot restriksjoner på import og eksport av varer, uavhengig av den detaljerte EU-kraftmarkedslovgivningen som er vedtatt de siste årene, sier Bjørnebye. 

Snevert handlingsrom
Julius Rumpf, doktorgradsstipendiat ved Nordisk Institutt for Sjørett ved Universitetet i Oslo og forsker ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI), mener EUs sekundærlovgiving kan sette terskelen høyere for å bruke forsyningssikkerhet i handlingsrommet i EØS-avtalen. 

– Hvis systemsikkerheten er truet, for eksempel om nettet kommer i ubalanse, finnes det en mulighet til å begrense eksportkapasiteten. Men Statnett er pliktig til å opprettholde utenlandskapasiteten så lenge det er forenlig med systemsikkerheten. Jeg vil dermed mene at handlingsrommet er snevert, sier han.  

I tillegg forplikter landene i EU å sikre reguleringsmyndigheten fra politiske inngrep, som skal forhindre for eksempel at en norsk regjering overkjører anbefalingene til RME i NVE eller gir dem direkte ordre. 

– Siden denne forpliktelsen må respekteres og gjenspeiles i norsk rett, har ikke regjeringen mulighet til dette, rettslig sett, sier Rumpf. 

Lærdommer fra 2000-tallet
Sjefskonsulent i DNV, Jørgen Bjørndalen, har jobbet med europeisk markedsregulering for kraftutveksling i en årrekke. Han tror EUs nettkoder, blant annet CACM-regelverket, som Norge implementerte 1. august, gjør det vanskelig å styre krafteksporten politisk. 

– EUs nettkoder ble laget blant annet for å sikre at kraftutvekslingen mellom landene i EU og EØS maksimerer velferden og hindre proteksjonistiske tiltak. Min forståelse av dette er at det gjennom nettkodene nettopp er avklart at løpende eksport- og importbeslutninger ikke skal avgjøres politisk, sier han. 

Bjørndalen understreker at selv om knappheten i Norge og Europa er reell, har tidligere erfaringer vist at det lønner seg å la markedet løse problemet. 

– En av lærdommene vi fikk da vi hadde betydelig knapphet i Norge tidlig på 2000-tallet, var at den som har lite bør dele med den som har enda mindre. Norge eksporterte til Sverige, for der var knappheten enda større. Markedsmekanismen er konstruert for å balansere slike hensyn, og den klarer det ganske bra, sier han. 

En politisk styrt kraftutveksling ville gjort det vanskeligere for vannkraftprodusenter å planlegge en samfunnsmessig rasjonell disponering av vannmagasinene om de måtte ta høyde for politisk og ikke økonomisk styrt kraftutveksling, mener Bjørndalen. 

– Det er ingen ting som tilsier at politisk styrt kraftutveksling og magasindisponering gir bedre ressursallokering. Derimot er det analyser som tyder på at det motsatte ville skje – at vi ville fått mer flom og flomtap. Det ville jo også sett underlig ut om vi først begrenser eksporten for å hindre prisene å bli høye, om vi deretter skulle måtte innføre rasjonering i Norge og setter priser til forbrukere i tråd med forskriften om rasjonering som er høyere enn markedsprisene ville ha vært, sier han. 

Sist fredag sa lederen for seksjon for ressurs- og kraftproduksjon i NVEs energi- og konsesjonsavdeling, Ann Myhrer Østenby, til E24 at de nye utenlandskablene, NSL og Nordlink, gjør Norge bedre rustet enn noen gang før til å unngå ressursknapphet.

Elkem mener derimot at dette er overdrevet, dersom også Europa opplever ressursknapphet fremover.

Share this article on:

URL copied!

English newswire snapshot

Montel bruker informasjonskapsler for å forbedre dette nettstedet. Ved å fortsette å bruke nettstedet vårt godtar du bruken av informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler og vår personvernpolicy.