(Montel) Et stort flertall av partiene på Stortinget støtter en elektrifisering av norsk sokkel, mens Frp og Rødt er skeptiske og det er uenighet i MDG.
En rundspørring Montel har gjort blant partiene viser at Ap, Høyre, Sp, KrF, Venstre og SV er positive til bruk av elektrisk strøm fra land på olje- og gassplattformer på norsk sokkel.
– Vi stod i front i tidligere kamper om dette, og presset for eksempel på for elektrifisering av Utsira-høyden i sin tid. Vi mener det var riktig da og har vist seg riktig i ettertid, sier energipolitisk talsperson Espen Barth Eide i Arbeiderpartiet.
Olje- og gassutvinning står for 28 prosent av Norges årlige klimagassutslipp. Økt bruk av fornybar elektrisitet fra land på sokkelen er et av de viktigste tiltakene for å kutte klimagassutslipp i regjeringens klimaplan, men samtidig har spørsmålet skapt økt debatt den siste tiden. Blant annet har Trønderenergi-sjef Ståle Gjersvold advart mot at sokkel-elektrifiseringen kan gi mangel på kraft på land.
Equinor har sagt at selskapet vil trenge 10-12 TWh landstrøm til sokkelen, mens NVE vurderer at ulike elektrifiseringstiltak samlet kan løfte forbruket med opp mot 23 TWh frem mot 2040.
På Stortinget det i hovedsak fløypartiene Frp og Rødt som er skeptisk til elektrifiseringsplanene.
– Hvis vi elektrifiserer sokkelen tror jeg vi er nødt til å sette i gang med en storstilt utbygging av vindkraft. Det er en stor motstand i kommune-Norge mot det, sier stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp).
Han frykter også at økt forbruk fra olje- og gassektoren vil presse opp kraftprisen og svekke konkurranseevnen til industrien på land, noe også Rødt er redd for.
– Vi får valget mellom industridød eller naturdød. Rødt sier nei til begge deler – og sier derfor også nei til elektrifisering av sokkelen med strøm fra land, sier nestleder Marie Sneve Martinussen i Rødt.
Rødt gikk på landsmøtet i helgen mot utbygging av all vindkraft på land og havvind i Norge.
De andre partiene er stort sett positive til elektrifiseringen.
– Vi trenger mer elektrifisering på sokkelen for å nå klimamålene for Norge og klimamålene for norsk sokkel. Skal vi nå over 50 prosent kutt i CO2-utslipp må vi også kutte sokkelen med 50 prosent. Ellers går ikke regnestykkene sammen, sier stortingsrepresentant og tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Han er uenig i at elektrifisering av sokkelen i seg selv nødvendiggjør mer vindkraft på land.
– Det er helt klart mulig å finne kraften på andre måter. Vi har et felles skandinavisk kraftmarked, så det er ikke en en-til-en forbindelse. Vi kan også hente mer kraft med opprustning og utvidelse av vannkraftverk, sier han.
Andre savner en plan for hvor kraften skal komme fra.
– Dessverre starter regjeringen i feil ende når den legger frem en klimamelding der tiltaket er økt CO2-avgift, men ikke sier noe om hvor kraften skal komme fra når olje- og gassindustrien skal elektrifiseres. Regjeringen burde sørget for å samordne klima- og energimeldingen fordi løsningen i den ene er avhengig av svarene i den andre, sier stortingsrepresentant Ole André Myhrvold i Senterpartiet.
Sp vil komme tilbake til hvor kraften skal hentes fra når energimeldingen diskuteres i Stortinget til våren, men tror det vil være viktig å bygge ut vindkraft til havs, ifølge Myhrvold.
– I Ap mener vi at Norge må bygge ut mer kraft. Vi må oppgradere vannkraften, bygge vindkraft og satse mer på sol, men vi må også bli enda flinkere til energieffektivisering, sier Eide.
– Vi må knekke koden for hvordan vi får bredere aksept for mer utbygging av kraft, blant annet med å gjøre dette på en måte som tar mer hensyn til natur og som i større grad lar verdiene komme berørte lokalsamfunn til gode, legger han til.
Stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland i Høyre mener Norge i dag har nok kraft til å forsyne sokkelen, men at det vil være behov for mer fornybar kraft både fra vann, vind og sol når det kommer på toppen av den øvrige elektrifiseringen.
– Vi ser for oss at det ennå kan være områder som ønsker å etablere vindkraft på land når nå skatteinsentiv blir lagt til rette. Dette jobber vi med, sier hun.
Krf er heller ikke redde for kraftmangel, og viser til at NVE anslår et fortsatt kraftoverskudd i Norge i 2030. Klimaminister Sveinung Rotevatn (V) avviste også nylig bekymring for kraftmangel.
MDG tviler
I Miljøpartiet De Grønne (MDG) er det uenighet internt om holdningen til elektrifisering. I gjeldende stortingsperiode mener partiet det bør stilles krav om elektrifisering av nye oljefelt som allerede har fått tillatelse til utbygging og som ikke kan stanses, men mange vil stryke dette punktet.
– MDGs primærstandpunkt er at Norges olje- og gassproduksjon skal fases ut fram mot 2035, så vi kan ikke støtte elektrifisering som legger til grunn produksjon langt utover 2030-2040-tallet. Eventuell elektrifisering må ikke beslaglegge den nettkapasiteten som trengs på land for å elektrifisere andre industrier og næringer og utvikle ny nullutslippsindustri, sier energipolitisk talsperson Ask Ibsen Lindal.
