(Montel) Høyesteretts Acer-avgjørelse denne uken kan bidra til å forsinke innføringen av EUs Ren Energimarkedspakke i Norge, sier forsker Torbjørg Jevnaker ved Fridtjof Nansens Institutt.
Høyesterett avgjorde på mandag med 12 mot 5 stemmer at Nei til EU får gå til sak mot staten i den såkalte Acer-saken, som gjelder innføringen av EUs tredje energimarkedspakke og Reguleringsmyndigheten for energis (RMEs) deltakelse i den felleseuropeiske regulatoren Acer.
Nei til EU mener Stortinget burde fulgt Grunnlovens paragraf 115 som krever tre fjerdedels flertall da tredje pakke ble innført, og ikke paragraf 26 andre ledd som bare krever alminnelig flertall.
Saken kan komme opp i tingretten allerede mot slutten av året, men det er uvisst hvor lang tid det vil gå før saken får sin endelige avgjørelse i Høyesterett.
– Det er klart at så lenge Acer-rettsaken pågår, så er det partier som vil bruke den som argument for å avvente å ta stilling til den neste energi-pakken fra EU og å ta den inn i EØS-avtalen, sier Jevnaker.
EUs fjerde energimarkedspakke, Ren Energi-pakken, ble vedtatt i EU i 2018 og 2019, men det er fremdeles helt i det blå når den kan bli innført i Norge.
Til sammenlikning tok det ni år fra den tredje energimarkedspakke ble vedtatt i EU i 2009 til Stortinget sa ja i 2018.
– Det var flere partier i Norge som mente man burde vente med å innføre tredje energimarkedspakke til man så hva Ren Energi-pakken innebar. Så det at Acer-saken nå verserer i rettssystemet, kan være noe som brukes av politiske partier til å avvente innlemmelse av flere EU-lover om EU-byråer i EØS-avtalen, sier Jevnaker.
En rekke høringsuttalelser, blant annet fra Statnett, Statkraft og Energi Norge, var derimot samstemte på at Ren Energi-pakken bør innføres i Norge så raskt som mulig. (se egen sak)
Kan forsinke EU-regler
Hvis domstolene lander på at man oftere må ha tre fjerdedels flertall for å innføre nye lover fra EU, så vil det ifølge Jevnaker bli vanskeligere å gjennomføre EU-lover i Norge, spesielt hvis EU-skeptiske partier som Senterpartiet øker sin oppslutning slik det ifølge meningsmålingene ligger an til i dag.
– Hvis det blir vanskeligere å få gjennom EØS-vedtak i Stortinget, kan forholdet mellom Norge og EU blir vanskeligere. Sakene kan bli liggende lenger EØS-systemet eller i Stortinget, noe som øker usikkerheten for politikerne, næringsliv og folk flest, sier Jevnaker.
Hun mener samtidig at det er bra at man nå får en diskusjon om hvordan Norge skal forholde seg til EU-byråer som Acer, siden slike byråer har blitt stadig flere, og fått en større rolle i EU-systemet.
EØS kan settes i spill
– Det er viktig å påpeke at Høyesteretts kjennelse formelt dreier seg om et rent prosesspørsmål som går på hvor «konkret» en sak må være før den kan fremmes for domstolene. Når saken nå fremmes kommer de konstitusjonelle spørsmålene opp, sier partner Odd-Harald Berg Wasenden i Arntzen de Besche.
Han venter at Acer-saken vil gå helt til Høyesterett.
– Samtidig er Høyesterett tradisjonelt, og var senest i klimasøksmålet, varsom med å overprøve stortingsflertallet, sier Wasenden.
Et sentralt poeng for Nei til EU er den såkalte «bit-for-bit»-overføringen av makt til Brussel, som skjer når Norge implementerer lover og direktiver utformet i EU, og som er vanskelig å reversere i enkeltsaker.
Wasenden mener det er svært interessant at Høyesterett nå åpner opp for å behandle dette spørsmålet.
Hvis Nei til EU taper den videre behandlingen i rettssystemet, blir denne ballen lagt død.
Men hvis Nei til EU vinner frem med at implementering av EU-lover og fremtidige avståelser av suverenitet til Brussel krever tre fjerdedels flertall på Stortinget, kan situasjonen bli svært uoversiktlig.
Særlig hvis langt mer EU-skeptiske partier får økt sin oppslutning på Stortinget etter valget til høsten.
– Hvis dette søksmålet til Nei til EU fører frem, og det er et veldig stort hvis her, så settes faktisk EØS-avtalen i spill, sier Wasenden.
– EØS er under press
Førsteamanuensis i statsvitenskap og tidligere leder av Europabevegelsen, Jan Erik Grindheim, sier han etter å ha lest Høyesteretts kjennelse om Acer-saken tviler på at Nei til EU vil vinne frem med søksmålet.
Samtidig erkjenner han problemet med at EU stadig er i utvikling med opprettelse av liknende byråer som Acer på flere og flere felt, og at Norge får en tettere og tettere tilknytning til unionen.
– Jeg er bekymret for EØS-avtalens fremtid, men kanskje ikke på grunn av dette. Det er ikke mange partier igjen som forsvarer EØS-avtalen, selv om det norske folk vil ha den. Det er vel bare KrF som elsker EØS-avtalen, sier Grindheim.
Han mener vindene blåser sterkt imot EØS-avtalen for tiden, og særlig dette med suverenitetsavståelse kan Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum spille på i valgkampen.
– Sp sier jo at de ikke vil samarbeide med de borgerlige partiene, fordi de vil avgi suverenitet til EU, sier Grindheim. Så blir det store spørsmålet om Senterpartiet og de andre EØS-motstanderne faktisk tør å utfordre EØS-avtalen hvis de kommer i flertall etter valget, eller om det bare er en retorisk symbolsak, sier Grindheim.
Nei til EU mener Stortinget burde fulgt Grunnlovens paragraf 115 som krever tre fjerdedels flertall da tredje pakke ble innført, og ikke paragraf 26 andre ledd som bare krever alminnelig flertall.
Saken kan komme opp i tingretten allerede mot slutten av året, men det er uvisst hvor lang tid det vil gå før saken får sin endelige avgjørelse i Høyesterett.
– Det er klart at så lenge Acer-rettsaken pågår, så er det partier som vil bruke den som argument for å avvente å ta stilling til den neste energi-pakken fra EU og å ta den inn i EØS-avtalen, sier Jevnaker.
EUs fjerde energimarkedspakke, Ren Energi-pakken, ble vedtatt i EU i 2018 og 2019, men det er fremdeles helt i det blå når den kan bli innført i Norge.
Til sammenlikning tok det ni år fra den tredje energimarkedspakke ble vedtatt i EU i 2009 til Stortinget sa ja i 2018.
– Det var flere partier i Norge som mente man burde vente med å innføre tredje energimarkedspakke til man så hva Ren Energi-pakken innebar. Så det at Acer-saken nå verserer i rettssystemet, kan være noe som brukes av politiske partier til å avvente innlemmelse av flere EU-lover om EU-byråer i EØS-avtalen, sier Jevnaker.
En rekke høringsuttalelser, blant annet fra Statnett, Statkraft og Energi Norge, var derimot samstemte på at Ren Energi-pakken bør innføres i Norge så raskt som mulig. (se egen sak)
Kan forsinke EU-regler
Hvis domstolene lander på at man oftere må ha tre fjerdedels flertall for å innføre nye lover fra EU, så vil det ifølge Jevnaker bli vanskeligere å gjennomføre EU-lover i Norge, spesielt hvis EU-skeptiske partier som Senterpartiet øker sin oppslutning slik det ifølge meningsmålingene ligger an til i dag.
– Hvis det blir vanskeligere å få gjennom EØS-vedtak i Stortinget, kan forholdet mellom Norge og EU blir vanskeligere. Sakene kan bli liggende lenger EØS-systemet eller i Stortinget, noe som øker usikkerheten for politikerne, næringsliv og folk flest, sier Jevnaker.
Hun mener samtidig at det er bra at man nå får en diskusjon om hvordan Norge skal forholde seg til EU-byråer som Acer, siden slike byråer har blitt stadig flere, og fått en større rolle i EU-systemet.
EØS kan settes i spill
– Det er viktig å påpeke at Høyesteretts kjennelse formelt dreier seg om et rent prosesspørsmål som går på hvor «konkret» en sak må være før den kan fremmes for domstolene. Når saken nå fremmes kommer de konstitusjonelle spørsmålene opp, sier partner Odd-Harald Berg Wasenden i Arntzen de Besche.
Han venter at Acer-saken vil gå helt til Høyesterett.
– Samtidig er Høyesterett tradisjonelt, og var senest i klimasøksmålet, varsom med å overprøve stortingsflertallet, sier Wasenden.
Et sentralt poeng for Nei til EU er den såkalte «bit-for-bit»-overføringen av makt til Brussel, som skjer når Norge implementerer lover og direktiver utformet i EU, og som er vanskelig å reversere i enkeltsaker.
Wasenden mener det er svært interessant at Høyesterett nå åpner opp for å behandle dette spørsmålet.
Hvis Nei til EU taper den videre behandlingen i rettssystemet, blir denne ballen lagt død.
Men hvis Nei til EU vinner frem med at implementering av EU-lover og fremtidige avståelser av suverenitet til Brussel krever tre fjerdedels flertall på Stortinget, kan situasjonen bli svært uoversiktlig.
Særlig hvis langt mer EU-skeptiske partier får økt sin oppslutning på Stortinget etter valget til høsten.
– Hvis dette søksmålet til Nei til EU fører frem, og det er et veldig stort hvis her, så settes faktisk EØS-avtalen i spill, sier Wasenden.
– EØS er under press
Førsteamanuensis i statsvitenskap og tidligere leder av Europabevegelsen, Jan Erik Grindheim, sier han etter å ha lest Høyesteretts kjennelse om Acer-saken tviler på at Nei til EU vil vinne frem med søksmålet.
Samtidig erkjenner han problemet med at EU stadig er i utvikling med opprettelse av liknende byråer som Acer på flere og flere felt, og at Norge får en tettere og tettere tilknytning til unionen.
– Jeg er bekymret for EØS-avtalens fremtid, men kanskje ikke på grunn av dette. Det er ikke mange partier igjen som forsvarer EØS-avtalen, selv om det norske folk vil ha den. Det er vel bare KrF som elsker EØS-avtalen, sier Grindheim.
Han mener vindene blåser sterkt imot EØS-avtalen for tiden, og særlig dette med suverenitetsavståelse kan Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum spille på i valgkampen.
– Sp sier jo at de ikke vil samarbeide med de borgerlige partiene, fordi de vil avgi suverenitet til EU, sier Grindheim. Så blir det store spørsmålet om Senterpartiet og de andre EØS-motstanderne faktisk tør å utfordre EØS-avtalen hvis de kommer i flertall etter valget, eller om det bare er en retorisk symbolsak, sier Grindheim.
