Montel Logo

    Velg ønsket språk:

  • * Tyrkisk utgave av Montel-Foreks krever separat prøvetilgang eller abonnement.

Lys

Technical maintenance

All Montel services are currently unavailable due to planned technical maintenance.

Advarer om betydelig tysk importstopp på Nordlink

Electricity

07 Feb 2020 09:44

Montel article image

Foto: Statnett

07 Feb 2020 09:44

(Montel) Ifølge et forslag fra tyske myndigheter kan den nye Nordlink-kabelen (1.400 MW) få null i minimumskapasitet ut hele 2021, noe som kan gi en kraftig begrensning i eksporten fra Norge til Tyskland i lange perioder. Statnett mener det er helt uakseptabelt.

Statnett advarer Olje- og energidepartementet om at den kommende Nordlink-kabelen mellom Norge og Tyskland til opptil 20 milliarder kroner kan bli ilagt sterke driftsbegrensinger de første leveårene, ifølge et brev Montel har fått innsyn i.

Der går det frem at Nordlink-kabelen kan få null i minimumskapasitet i 2020 og 2021, og deretter en lineær økning fra null i januar 2022 til 70 prosent i utgangen av desember 2025, ifølge konserndirektør for system og marked i Statnett, Gunnar G. Løvås.

«Selv om kapasiteten som daglig tildeles markedet kan være høyere enn minimumskapasiteten, mener Statnett det er uakseptabelt at Nordlink kan få null som minimumskapasitet. Etter vårt syn er dette ikke i tråd med de politiske intensjonene som lå til grunn da Norge og Tyskland ble enige om å bygge forbindelsen,» skriver Løvås i brevet.

Tyskland sliter med store interne flaskehalser mellom nord og syd, der det er svært mye fornybarproduksjon i nord, mens de tunge forbruksområdene ligger syd i landet. Dette førte blant annet til at landet i en årrekke blokkerte grensen mellom Jylland og Tyskland for kraftimport selv når prissignalene tilsa at kraften skulle flyte sørover.

Nå står altså Nordlink potensielt overfor de samme problemene, selv om Statnett per i dag ikke kan si hvor omfattende importrestriksjonene vil bli.

– Det er vanskelig å overskue konsekvensene dette vil ha, fordi det er snakk om en helt ny regel som det finnes lite praksis med så langt. Men det er mange land som skal konkurrere om den samme overføringskapasiteten. Derfor er det viktig å sette fokus på dette fordi det kan bli en utfordring for oss, sier Løvås til Montel.

Komplisert risikobilde

Han understreker at Statnett fremdeles mener at Nordlink-kabelen er en veldig god idé, og at den er en robust investering som vil fungere bra for både Norden og Tyskland i mange år fremover. Den vil transportere kraft nordover når Tyskland har overskudd av vind, mens den vil sende kraft sørover til Tyskland i perioder med lite vind.

– Utfordringen blir i de periodene hvor det er mye vind i Nord-Tyskland og kraftprisen i Tyskland likevel er høy, sier Løvås.

– Risikere dere lange perioder med null flyt sørover?

– Risikobildet er komplisert, så det er en grunn til at vi velger å flagge dette med et visst alvor. Vi satser på å finne løsninger med Tennet og andre involverte slik at vi får utnyttet kabelen på en god måte fra første øyeblikk og enda bedre etter hvert, sier Løvås.

Kraftprisene i Norden har rast siden nyttår på grunn av det ekstremt våte og milde været, og 2021-kontrakten handles til 25,5 EUR/MWh, mens den tyske 2021-kontrakten handles til 40,95 EUR/MWh. Dette tilsier at kraftflyten skal gå sørover fra Norge til Tyskland stort sett alle timer neste år.

– Flyten på kabelen styres ikke av futuresprisene, men av spot-prisene og intradag-prisene. Da er det om det blåser fra den ene timen til den neste eller ikke som er det relevante, ikke futures-kontraktene. Vi ser jo allerede at prisene i Tyskland er null eller negative i betydelige deler av tiden, så det vil bli flyt nordover i perioder. Utfordringen ligger i de periodene hvor kraftprisen i Tyskland er kunstig høy i forhold til den underliggende fysikken i nettet. Det er de situasjonene vi må finne løsninger på, sier Løvås.

Foreløpig anslår Statnett at nettkapasiteten i Tyskland vil ha begrenset kapasitet for sørgående flyt på Nordlink-kabelen i 15-20 prosent av tiden det første året.

– I en stor del av tiden vil flyten gå greit å håndtere. Men hvor stor andelen [med begrensninger] faktisk blir, er det for tidlig å si noe om. Vi vet ikke mer nå, sier Løvås.

– Urimelig regeltokning

Han har ikke noe anslag nå på hva dette vil påføre Statnett av tapte flaskehalsinntekter og dermed hvor stort tapet kan bli.

– Fornybarutbyggingen fortsetter jo i Tyskland, mens nettutbyggingen går svært tregt. Vil ikke dette kunne bli verre før det blir bedre?

– Både ja og nei. Det er store planer om forsterkning av nettet i nord-sør-retning i Tyskland, men dette arbeidet er forsinket. Det gjør at denne problemstillingen først og fremst er aktuell i en periode på 3-4 år, anslår Løvås.

Han sier at Statnett har kjent til de nye tyske reglene for tildeling av kapasitet til nye kabler i et par måneder, men sier at selskapet ble veldig overrasket over at tyske energimyndigheter nylig tok utgangspunkt i at det hadde vært null kapasitet mellom Norge og Tyskland historisk, og at de brukte dette som utgangspunkt for den nye kabelen slik at minimumskapasiteten dermed settes til null fra start.

– Det var en veldig overraskende og urimelig forståelse av reglene, mener Løvås.

På grunn av et sprengt tysk nett strupte Tennet importkapasiteten fra Jylland til bare 10 prosent av den installerte kapasiteten på 1.780 MW. I januar 2019 ble det inngått en avtale mellom Tennet og Energinet om å øke kapasiteten som gis til markedet, selv om nettet fortsatt er fullt. Dette resulterer i at Tennet i perioder betaler danske vindmøller for å stanse produksjonen i vindfulle perioder.

– Hvis Tennet må betale danske produsenter for å skru av vindmøller, mens de gratis kan skru kapasiteten på Nordlink til null i perioder med mye vind, tilsier ikke det at kapasiteten på Nordlink-kabelen vil bli redusert først, før Tennet setter i verk andre tiltak for å balansere nettet?

– Vi har ikke lyst til å spekulere i slike ting. Men vi mener at det ikke er en akseptabel løsning. Vi mener at konkurranserettslige argumenter tilsier likebehandling, og vi mener at det på ingen måte kan gjøres en slik skjevfordeling, sier Løvås.

Vet ikke hvor mye produsentene til tape

– Hvor mye vil norske kraftprodusenter tape på dette?

– Nå håper vi at vi finner løsninger som gjør at dette ikke blir en realitet. Ut over det har vi ikke gjort simuleringer på det [hvor mye produsentene vil tape], så det blir litt hypotetisk foreløpig, sier Løvås.

Han mener saken også illustrerer nødvendigheten av å få erfaring med de to nye kablene til Storbritannia og Tyskland før man går i gang med ytterligere kabelprosjekter.

– Dette handler om å få erfaring fra mer enn selve det tekniske, men også om markedsdesign og reguleringer, hvor veldig mye er i spill både i Storbritannia, Tyskland og i hele Europa, sier Løvås.

– Hva gjør dere konkret for å bøte på situasjonen?

– Vi har gitt et formelt varsel til Olje- og energidepartementet i henhold til de konsesjonsvilkårene vi har. Ellers jobber vi med Tennet som vår partner med planer om hvordan vi kan utnytte kabelen best mulig, både med ulike handelsløsninger, utvikling av IT-systemer og med analyser. Vi jobber langs veldig mange forskjellige spor, sier Løvås.

Nordlink-kabelen koster mellom 1,5 og 2 milliarder euro, eller opp mot 20 milliarder kroner, og skal etter planen settes i prøvedrift i desember i år. Statnett eier halvparten av kabelen som går mellom Tonstad i Sirdal på grensen mellom Rogaland og Agder og Wilster i Schleswig-Holstein.

Share this article on:

URL copied!

English newswire snapshot

Montel bruker informasjonskapsler for å forbedre dette nettstedet. Ved å fortsette å bruke nettstedet vårt godtar du bruken av informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler og vår personvernpolicy.