(Montel) Markedsdirektør Toini Løvseth i Energi Norge advarer mot å tro at prisen på bedriftenes fastprisavtaler kan være fullstendig løsrevet fra markedet, men avviser ikke at det er mulig med fastprisavtaler på under 1 kr/kWh.
– Det å tro at disse langsiktige fastprisene vil være fullstendig urelatert til prisene i framtidsmarkedet. Og ikke vil reflektere risikoen aktørene i energimarkedet har nå. Det er vanskelig å se for seg, sier Løvseth til Montel.
– Så er selvfølgelig enhver eier av en kraftprodusent i sin soleklare rett til å gi signaler om sikringsgrad, utbyttegrad, risiko og avkastning, legger hun til.
Regjeringen har et mål om at det skal tilbys billigere fastprisavtaler fra 1. januar gjennom en endring av skattereglene.
Lovendringen om å endre grunnrenteskatteregimet gjelder kraftprodusentene og vil påvirke hvilke kontrakter de kan tilby til strømsalgsselskapene på markedet, som så selger kraften videre til bedrifter og strømkunder.
Dersom ikke nye skatteregler fører til rimelige nok fastprisavtaler for bedriftene fra nyttår har stortingsrepresentant Ole André Myhrvold (Sp) truet med å bruke eiermakten for å tvinge fram billigere avtaler. Det vil partiet gjøre gjennom å ta en større andel av kraften av børs og bruke generalforsamlingene neste år til å påvirke.
– Vi vil selvfølgelig levere på det de ønsker. Det å få endret grunnrenteskatteregimet og utvide kontraktsunntaket industrien har, til også å gjelde bedrifter og strømkunder, er et godt grep som vil gi bedre og flere fastprisavtaler, sier Løvseth.
Uforutsigbart marked
Markedsdirektøren fremhever at man ennå ikke vet hva som blir effekten av kontraktsunntaket, og dermed hvor stor vilje og interesse det vil være fra produsentsiden til å inngå langsiktige fastprisavtaler.
Regjeringen jobber med å få kraftbransjen til å tilby fastpriser over perioder på tre, fem og syv år.
– Vi vet ikke hva som er verdien av lavere risiko og høyere ønske om å tilby fastprisavtaler. Det vil være opp til hver enkelt produsent. Prisnivået vil avhenge av dette, av når man inngår kontrakten, hvordan prisene i markedet ser ut da og hvilken lengde avtalen inngås for, trekker hun frem.
Direktør Knut Sunde i Norsk industri mener norske bedrifter vil slite med å forplikte seg til fastpriser på mer enn 1 kr/kWh, og er bekymret for at strømstøtten til bedrifter utløper ved nyttår, ifølge E24.
– Vi har ikke prøvd å si at det er helt umulig. Det kan være årskontrakten for 2023 ser forferdelig ut, men at 2024 og 2025 ser bra ut i januar. Og da kan det være mulig å komme over den humpen, om kontrakten er lang nok. Men markedet nå er forferdelig uforutsigbart. Det vil åpenbart merkes, sier hun.
Regjeringens forslag er på høring, og legger til grunn at selskaper som tilbyr fastpris maksimalt kan ta et påslag på 0,5 øre/kWh.
Årskontrakten for neste år handles fredag for 167,65 EUR/MWh, mens 2024-kontrakten og 2025-kontrakten sist ble handlet for henholdsvis 73 EUR/MWh og 60,10 EUR/MWh. Det gir en snittpris på rundt 1 kr/kWh for systemprisen.
Områdepriskontraktene for Sørvestlandet (NO2) handles for et tillegg på i snitt rundt 55 EUR/MWh for de neste tre årene i epad-markedet, noe som gir en totalpris på rundt 1,5 kr/kWh for det dyreste prisområdet.
Kan ikke sammenligne med produksjonspris
Løvseth mener en sammenligning av strømprisen med produksjonsprisen til gammel nedbetalt vannkraft, må ut som premiss for den politiske debatten.
– Skulle vi kun fått produksjonspris hadde det ikke vært gjort investeringer i noen verdens ting. Det er ikke mye man får gjort for 11 øre/kWh, sier hun, og legger til at investeringer i vannkraftanleggene er både ønsket og nødvendig framover.
– Man må tenke på hva det koster å investere i kraftproduksjon og tilhørende nettanlegg og hvilke inntekter man da må ha, over tid. Det er utgangspunktet for hva man kan definere som rimelig kraft, slår hun fast.
